Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter

Historiske fakta

9. januar 2017

Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter er hjemlet i lov om folketrygd av 17. juni 1966.

Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) forhandlet frem et fond som gir fysioterapeuter mulighet til å bruke midler til fellesformål i form av kunnskapsutvikling og kompetanseheving.

1974 - 1979

NFFs landsstyre vedtok i 1974 vedtekter for et etter- og videreutdanningsfond. Etter forhandlinger om nye takster mellom NFF og Staten, ble den første overføringen til Fondet på kr 400 000 fastsatt 1. november 1974. De første vedtektene for Fondet ble stadfestet av Sosialdepartementet 23. mai 1975.

NFFs valgte representanter til fondsstyret for første gang i 1975. Konstituerende møte i det første Fondsstyret fant sted 28. august 1975. Fra opprettelsen var NFFs utdanningssekretær også sekretær for Fondet.

Fra 1976 ble det vedtatt at det ikke skulle avsettes et fast årlig kronebeløp til Fondet, men et tilskudd tilsvarende 0,5 % av trygdens utgifter til fysikalsk behandling. Bestemmelsen om tilskudd til Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter finnes i forskriftene om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi, Kap. IV.

Den første tildelingen til forsknings- og arbeidsstipend ble innvilget med kr 27 900 til Elisabeth Ljunggren til prosjektet «Kartlegging av knoklers normale variabilitet».

I årene fra 1974 til 1979 ble det tildelt stipend med i alt kr 655 367.

1980 - 1989

Første tildeling av reisestipend for å øke fysioterapeuters muligheter for å delta på kurs ble utdelt i 1981, og i 1982 ble det for første gang tildelt utdanningsstipend som ga den enkelte fysioterapeut bedre mulighet og tilgjengelighet til faglig kompetanseheving.

NFFs Landsstyre godkjente i 1984 at Fondet etablerte eget sekretariat, og Fondet ble da en egen juridisk enhet, med Birthe C. Hansson som sekretariatsleder.

I forbindelse med iverksetting av lov om kommunehelsetjenesten ble det f.o.m april 1984 innført ny inntektsordning for fysioterapeuter, og i forbindelse med det ble overføringen til Fondet avtalt til 1,5 % av folketrygdens utgifter til fysikalsk behandling.

Fondet bidro i 1986 med midler til oppstart av bibliotekvirksomhet ved Høgskolen i Oslo.

De ulike fondsstyrene har sett det som viktig å stimulere til kunnskapsutvikling i fysioterapi gjennom fagutvikling og forskning. Det har hele tiden vært gitt tilskudd til forskning i ulike former.

I 1989 ble NFFs kompetansesenter i fysioterapi etablert og fylte en viktig rolle for utvikling av forskning og fagutvikling. Senteret ble avviklet i 1999 da universitetene overtok kompetansesenterets rolle.

En artikkel om Fondets begynnelse kan lastes ned til høyre på denne siden.

I årene fra 1980 til 1989 ble det tildelt stipend med i alt kr 20 050 932.

1990 - 1999

I 1991 ble hovedfag i fysioterapi ved Universitetet i Bergen etablert som den første rene fysioterapi faglige hovedfagsutdanningen. Fondet bidro med finansiering av planleggingsarbeidet og gjennomføringen av prøveperioden 1991-1995.

Fondet har opp gjennom årene vært initierende til flere videreutdanninger og masterstudier: Pedagogisk videreutdanning for fysioterapeuter, videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid (HEFFA), videreutdanning i manuellterapi ved Høgskolen i Oslo, nå overført til Universitetet i Bergen som et klinisk masterstudium, videreutdanning i fysioterapi for barn og for eldre, videreutdanning i intensivfysioterapi ved Høgskolen i Bergen, videreutdanning i psykisk helsearbeid med fagspesifikk fordypning i fysioterapi og senere varianter. Fondet har også vært initierende til Master i idrettsfysioterapi, NIH; Master i helsefag, studieretning nevrologisk fysioterapi og psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, UiT; Master i klinisk fysioterapi, HiB.

Fra starten i 1975 fikk NFF på bakgrunn av søknader tildelt midler til enkeltkurs. Fra 1995 ble dette endret til et rammetilskudd til NFFs etterutdanningsvirksomhet.

I 1999 ble satsingsområdet Miljøer for forskning og kunnskapsutvikling i fysioterapi etablert. Miljøene var fra starten knyttet til de fire «gamle» universitetene hvor samarbeidet mellom forskning, utdanning og praksisfelt er sentralt.

I årene fra 1990 til 1999 ble det tildelt stipend med i alt kr 113 089 785.

2000 - 2013

i 2006 ble overføringen fra rikstrygdeverket til Fondet avtalt som et fastbeløp som skal følge rammen for oppgjøret for øvrig. For 2013 var overføringsbeløpet fra NAV ca. 29 millioner kroner.

I 2010 ble det etablert fire nye stipendkategorier; Stipend til forskningsprosjekt, stipend til kvalitetssikringsprosjekt, stipend til formidlingsprosjekt, stipend til arbeid med prosjektbeskrivelse.

Fondet bevilget i 2010 inntil 32 millioner kroner til forskningsprogrammet FYSIOPRIM for en fem-års periode fram til juni 2015. Denne tildelingen utløste en gaveforsterkning på kr 3 223 905 fra Norges Forskningsråd.

I 2012 opprettet Fondet en egen søknadsportal, og fra søknadsfristene høsten 2012 skulle alle søknader til Fondet sendes inn elektronisk gjennom søknadsportalen.

I årene fra 2000 til 2013 ble det tildelt stipend med i alt kr 392 331 560.